torsdag 30. januar 2014

Først vil eg berre seie at enkelte må bli flinkere til å ikkje drive skjult digital mobbing. Skrive ting på ein måte slik at ingen kan ta dei på det, men likevel kan ein sjå "ironien". Eg tenker då spesielt på Facebook. Ein nettstad ein skal vere yderst forsiktig med kva ein skriv om. Seinast i går såg eg ein status som heilt klart var skjult mobbing og det i ei sak vedkommende så absolutt veit ingenting om.

Viss ei venninne seier noko til meg, kan eg ikkje berre publisere noko i den tru at eg sit med sanninga i mitt hovud. Skumle greier. Det er faktisk å synke ned på eit lavmål som seier mykje om vedkommande som person. Det oppnår ein ikkje respekt av.
Eg syns det er skremmande at enkelte ikkje skjønner kva dei gjer når dei driv med latterleggjering av andre på den måten. Det er heller dei som bør gå inn i seg sjølv og tenke på kva person dei eigentleg ønsker å vere.

Det er ikkje første gongen eg les statusar som er skjult mobbing. Mobbing av personar dei kjenner i form av kommentarar seg imellom under statusane til kvarandre.
Enkelte gonger har eg tenkt at eg skal kommentere det, seie at eg klarar å gjennomskue kven det er dei pratar om. Likevel lar eg vere………Kvifor? Jo, fordi ein kan uansett ikkje bevise at det er det dei gjer.
Ein burde kanskje gjere det uansett?! Er det noko eg er totalt imot, er det mobbing, og nettmobbing er nok kanskje ein av dei verste formene for mobbing som kan skje.
Har du først "uttalt" noko på nettet, kan du aldri ta det tilbake. Skaden er skjedd, og kanskje har du gjort stor skade. Kanskje mykje større enn meininga var. Og det er faktisk straffbart.
Så at vaksne menneske kan oppføre seg slik er forkasteleg, og sjeldan har dei mot nok til å beklage det dei har gjort.

Guppi. Det var eit menneske som ga meg eit hint om at det kunne eg skrive om…….Hahahahaha…. Guppi!! Akvariefisk!! Særleg………
Kva er så kult med ein guppi, liksom? Sånn bortsett frå namnet…..(For det er jo heeeeeilt på jordet.)
Ein akvariefisk med ein hukommelse som ei "apa", svinsa fram og tilbake, leitar etter mat og ellers ein sjanse til å formeire seg (for så å fortsette matjakta). Wow…….for eit innhaldsrikt liv.

Vel, om eg tenker meg litt om, så kan det jo hende at ein guppifisk har eit ganske så innhaldsrikt liv. Sånn for å ta eit eksempel…… No veit eg at det er eit stort akvarium på Hamarøy Hotel. Det er sentralt plassert nede i resepsjonen. Om det er nokre guppi oppi det, eller ikkje, skal vere usagt, men at det er fisk i det er i alle fall sant. Så la oss anta at det også er guppiar der.
Då lurer eg på kor mange menneske som dagleg gløttar gjennom glaset på fiskane. Studerer alt dei gjer. For tru for eit nydeleg syn det er om til dømes jomfru Knutsen (eller andre for den del) står der og lagar trutmunn til fiskane. Kva tenker dei då? (Viss dei evnar å tenke……..) Eller om ein unge fell for freistinga og ikkje klarar å la vere å la tunga gli oppetter akvariumsglaset……… Viss ikkje det er eit nydeleg syn for desse små krapyla, veit ikkje eg. Sjølv tunga til eit born kan virke stor og skremmande.
Kor mange gonger har vi ikkje sett at akvariefisk har stagga svømminga si og berre stirrar ut imot oss? Ein lyslugga og ein brunhåra. Snurrebart, gamle skjeggstubbar, musefletter, fregner, tenner(!)……..Tja, det er mykje for ein fisk å sjå.
Med tanke på kor mange menneske ein fisk i dette akvariumet ser i løpet av uka, ja då trur eg jaggu meg fisken skal vere glad han berre har ein hukommelse på nokre få sekundar. (Einaste aberet er at han då kan få sjokk opptil fleire gonger av ein og same person….Hahahahah…….)

Bardu-ordfører lokker befal med gratis sydenferie. Der ser eg mitt snitt til å få meg ei reise….. Her er det berre å søke om å få bli befal!! (Og så kan ein trekke seg etter ei viss tid med argumentet at "dette var ikkje noko for meg". Hahaha………
Hmm….. Det gjaldt visstnok berre dei som allereie er befal og pendler. Viss dei buset seg der, kan dei få reise til syden i to uker. Så der glapp den draumen!!!

Låste meg ute av lugaren på Color Line helt naken. Hahahaha….. Hadde eg dukka opp då, spørs det om eg hadde klart å la vere å le…. Seriøst…..Korleis klarar ein i det heile tatt å hamne på gangen utan klede i første omgang? Godt gjort!
Enno verre hadde det vel vore om det var eg sjølv som hadde klart å gjere det og så skulle det i tillegg kome folk. Då hadde eg no vel i alle fall flirt, og då hadde garantert blitt 100% meir flaut (pga fliringa). Poenget er jo er at det ville vore umogleg å la vere!

Det er Sondre Lerche som har opplevd dette. I tillegg gjekk han rundt i gangane og banka på dører. Sååååå ser eg at han berre var ti år den gongen, og då stiller jo saka seg heilt annleis.
Det er nok flaut for ein 10-åring, men viss det hadde vore ein 10-åring som hadde sett at faren hadde gjort det same, ville han nok ha syntes at det er hakke verre.

Nei, det er denne klokka då……Av ein eller annan grunn skal den heile tida nærme seg midnatt. Då er det berre å kaste inn årene og sørge for å få ei god natt med svevn.
I morgon er det fredag og helg! Forsåvidt er ikkje det særleg dumt. Helg og skirenn…….og ikkje minst tantebornkos!
Så ha ei god natt og sov godt!

Hasta luego!

IWALY!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar