tirsdag 21. desember 2010

"Likegyldigheten er vår verste fiende."

Kva seier verdserklæringa til FN? Kvifor og korleis blei den laga? Kvifor blei FN stifta? Korleis bruker dei erklæringa til å arbeide for utvikling, fred og sikkerheit?
Eli Wiesel fekk oppleve skrekken på nært hald då han var fange i Auschwitz under andre verdskrig. Han har ytra det overskrifta seier, og eg syns den passer bra. Han har seinare mottatt Nobels fredspris for sitt arbeid for fred, forsoning og menneskeverd. Bodskapet hans var at vi må tilgje (tilgje, men ikkje gløyme). Det er viktig å ikkje gløyme, av di det då er lett for at vi kan bli likegyldige til det som skjer rundt oss. Kampen mot det er minst like viktig, og kanskje viktigare, enn kampen mot sjølve hatet.

Historien om Dei forente nasjonar........ Ein viktig dato i denne samanhengen er 14.august 1941. Vi veit alle at det er midt i 2.verdskrig, men veit vi kva som er spesielt med akkurat denne dagen? Joda.......Alle dei millionane av mennesker som blei drepne berre pga etnisitet gjorde noko med personar som har betydd mykje for verda. Personar som Roosevelt og Churchill. Churchill var ein drukkenbolt, men likevel spelte han ei viktig rolle. Desse to mektige menna møttes på eit skip i Atlkanterhavet. Årsak? Dei hadde samme ønske begge to. Fred!!!

USA var ikkje offisielt med i krigen enno. Likevel underskreiv både Churchill og Roosevelt "Atlanterhavserklæringa". Det er ein plan for korleis demokratiske land kunne samarbeide for å skape ei fredeleg verd.
Eg vil tru at det i prasis også vil seie at USA gjennom dette nesten forplikta seg til å bli ein del av krigen for å få det til.
Først 24.oktober 1945 (etter krigens slutt) trådte pakten i kraft. I dag kaller vi den for FN-pakta. I dag teller det 192 medlemsland.

Sjølve pakten viser heile tida til grunnleggande menneskerettigheiter. Så spørs det....... Kva ligg det i det begrepet. Det kan jo tolkast ulikt frå person til person. Difor var det viktig at dei laga eit dokument som konkret kunne vise kva menneskerettigheiter er for noko. Sjølve verdserklæringa kom i 1948. Ei fredeleg, fri og rettferdig verd var målet. Tja........ Vi er vel ikkje heilt der enno!??!
Det er ikkje nok å berre prøve å forhindre krig. Ein må også styrke dei sosiale, kulturelle og politiske menneskerettigheitane. Akkurat det er viktig om ein skal oppnå hovudmålet - fred.

Tanken om at alle mennesker er like mykje verdt, er ikkje noko som oppstod under 2.verdskrig. Den tanken kan ein spore heilt attende til opplysningstida (1700-talet). Den perioden var jo prega av tenkning.... Langt på veg er den tanken i stor grad oppfylt i mange land. Gjennom demokratier har fleire land bygd seg opp til å bli det dei er i dag. Veldig bra kan vi påstå, men det er ikkje nok å tenke innad i kvart enkelt land. Hovudbaugen no er dei store skilnadane som skiljer den vestlege verda frå den tredje verda, som består av fattigdom og elende.

Det er ikkje få punkter i meneskerettserklæringa. Den dekker ei stor breidde av rettigheiter...... Alle er født frie, ingen skal dømmes etter rase, farge, kjønn, språk, religion osv..... Slaveri er forbudt, alle er like for loven, uskuldig til det motsatte er bevist, rett til statsborgerskap, asyl, rett til å gifte seg utan avgrensninger av rase og religion (utan tvang), tanke- og religionsfridom,
................ Enno er eg berre halvvegs!
Rettigheitene gjeld, utan unntak, alle menneska i verda. Årsaka til at rettigheitane ikkje berre blei nasjonalt anliggande, er blant anna Hitlers brutale og nådelause framferd overfor jødane. Det gjorde at ein såg behovet for å arbeide internasjonalt. Rettigheitene er universelle og dei er individuelle.

Det er ikkje snakk om ein internasjonal lovtekst, og difor er den ikkje juridisk bindande. Det vil enkelt seie at dersom eit land bryt ein artikkel i erklæringa, kan det ikkje stillast rettsleg ansvarleg for det.
Noreg har ratifisert alle FNs konvensjonar om menneskerettigheitene og gjort dei til ein del av norsk lov. Det vil i praksis seie at vi er rettsleg beskytta mot brudd på rettigheitene.

Vi er komen langt, men enno er det slik at mange rettigheiter brytes kvar einaste dag rundt om i verda.(I stor grad). Akkurat det er godt dokumentert. Det viktigaste vi kan gjere for å hjelpe, er å halde fokus på det heile tida og la dei ulike landa sitt styre forstå at det følges med på heile tida. Eksempler som at born blir kidnappa og brukt som bornesoldatar er ikkje nytt. Helseskadeleg bornearbeid..... Pislkeslag og daud ved steining. You name it!
Pga ulik tolkning av rettigheitene, gjennomføres det enno daudsstraff. Fleire land har utelatt enkelte punkt når dei har ratifisert seg til rettigheitene.
Når det gjeld fattige land, er det mange andre faktorar som speler inn på kvifor det er mykje som ikkje fungerer. (Retten til mat, helsetilbod, utdanning osv......) Dei har rett og slett ikkje økonomi til å følgje opp noko som helst. Nettopp difor er eg tilhengjar av bistandshjelp og det at vi som er så rikt eit land faktisk bruker penger på andre. Ja, vi har mange i vårt eige land som slit..... Det betyr ikkje at vi skal slutte å bry oss om andre. Dei som klagar høgt på problema her....Kvifor gjer ikkje dei noko sjølv for våre eigne? I denne førjulstida er frelsesarmeen på alle senter for å samle inn pengar. Eg putter på ein seddel når eg går forbi og veit samtidig at eg har hjulpet eit menneske som stiller svakt her i vårt eige land.

I dag vil eg sjølv påstå at vi har ein like stor trussel på eit anna område. Trussel mot demokratiet....... Terror. Terrorangrep har prega oss fleir gonger og det er synd å tenke på at det mest sannsynleg berre vil bli verre. Skal verda bli styrt av at enkelte som ikkje får viljen sin berre kan true med terror?? Skummelt. Så den største krigen som utkjempes akkurat no er krigen mot terror. Det viser eigentleg kor vanskeleg det er å forene respekt for menneskerettigheitene med bekjempelse av terrorisme. Vi ønsker jo at den skal bekjempes, men samtidig må vi stille spørsmålet: Kor langt syns vi det er greitt at styresmaktene går i kampen mot terror?

I år hamna fredsprisen i Kina. For eit oppstyr!!!! Det er ikkje lenge sidan det var OL i Kina. Det satte dei kinesiske brudda på rettigheitene på dagsorden. Det er ikkje noko Kina syns noko om. Kina er jo det landet som er vansklegast å få til å inngå avtalar på klimatiske forhold også. ERg vil påstå at det landet er eit av dei verste. Det er berre å sjå på reaksjonane som kom i etterkant av informasjonen om kven som skulle få prisen. Alle møter med Noreg avlyst!! Stakkars mann. Ikkje eingong med heile verdas auge retta mot seg blei han sett fri. Kina har ein lang veg å gå.

Uansett...... Fredsarbeid nytter! Det er vondt og vanskeleg å lese om enkelte saker som skjer i verda med enkeltpersonar, men mange organisasjonar arbeider for at ting skal bli betre. Når nokon bryr seg, kan mykje positivt komme ut av det. Kvar einaste dag vinner menneskerettigheitene små og store sigrer. Internasjonalt press fører til at fanger lauslates, daudsdommer blir oppheva osv...

fredag 17. desember 2010

Å jul med din glede.....

Det er fredag, det er snart jul og det merkes godt på menneska rundt meg. Eg har vore borte ei stund no.....Ikkje for at det har vore så hektisk, men av di forholda ikkje har lagt til rette for at skriving har vore førsteprioritering. No er det slutt på det! I'm back.......

Eg har diverre ikkje løyst noko verdsproblem den siste tida. Ei heller merka eg noko særleg til fredspristildelinga i Oslo sjølv om eg var der på sjølvaste dagen. Nokre ambassadebilar og eit par politibilar var det eg kunne leggje merke til. (No er ikkje eg den som legg merke til alt heller, då...).
Den som var lukkeleg for at foreldra ikkje var heime, var sonen min. Han var rett og slett i himmelriket i fleire dagar og var redd for at han ikkje skulle få vere der lengre då vi kom heim att! Eg må no flire...... Etter å ikkje ha sett meg på ei veke, var det første han sa "Eg skal ikkje heim idag!!" Først etter å fått "det er greitt" av meg, kunne han kaste seg i armane for kos. Han var bra engsteleg for at han skulle få avslag på grått papir. (Han var jo hos søskenborna sine, og det er det gøyaste han veit).
Lille Iver har han forelska seg heilt i. Han seier ofte "Iver er veldig glad i mæ". Når saknet etter han blir for stort, byrjer han på faren og stryk han på kinnet og later som om han er babyen:=) Jaja......Berre han ikkje startar opp med å spørre meg etter baby. Då blir han skuffa:=)

Som sagt er det snart jul, og julestemninga er i rute. Eg går ut frå at dei fleste som var på skulen onsdags ettermiddag også har fått den. Flenke born og nydeleg song av kvintetten frå ungdomsskulen satte preg på dagen.
Sjølv fekk eg ein liten klump i halsen då dei minste (inkludert min eigen gut) kom inn i mørkret med høg og tydeleg Lucia-song. Det er rart med det...... Det er første og einaste gongen han får gjere det i løpet av sin skulegong. Han gledde seg slik og var så stolt. Då er det gøy å vere mor og få høyre og sjå på!

Medan eg skriv no, høyrer eg på ein kjempefin song eg fekk over mail her ein dag. Den er veldig fin så det er berre å la repeat-knappen stå på.

Det er fredag og helg..... Noko sikkert dei aller fleste syns er deileg!?! Likevel..... Ein må sove då også. Så no tar eg kveld for denne gong, men er snarare enn du trur attende.
God natt!

Part of me and part of you....

fredag 10. desember 2010

Kommer snart sterkt tilbake :=) Er berre ikkje heilt i slag til konsentrasjon enno.........