tirsdag 24. november 2009

Dagen blei ikkje som forventa...

Dagen i dag blei ikkje akkurat som eg hadde sett for meg. Ikkje det at det gjorde noko. Ikkje hadde eg nokon planar heller..... Då eg kom heim frå arbeid rett før fire, kjente eg at eg var heilt tom i hovudet. Tysdagane er ganske lange..... Akkurat i dag følte eg meg ganske trøtt, så eg såg for meg at det kom til å bli ein riktig så slapp ettermiddag og kveld. Men så feil kan ein ta! Dagen blei vel alt anna enn roleg.

Etter middag klarte Steffen å overtale oss alle til å spele "Robot Jam". Sidan vi var fire spelarar og eg eigentleg ikkje liker så godt å tape, var det berre å gje alt. Steffen blei jo sjølvsagt litt surmulande og sa eg ikkje fekk vere så god, men born har vel godt av å tape innimellom?? Hehehe... Koste meg storveis på toppen av seierspallen eg (eller i rampelyset som dei seier i spillet).


Etter endt speling fekk Steffen det for seg at han ville bake. I lang tid veksla han mellom fleire kakesortar og endte til slutt opp med noko heilt anna....karameller!! Det var berre å hive seg i bilen for å kjøpe det som mangla i huset for at det skulle kunne lagast. Han var jo litt lur då. Karamellane må mora helde seg langt unna! Må og må...... Ja, det er vel best det:=)

Etter ein liten øvelseskøyretur med Helene bar det rett heim i kokinga av sirup og diverse. Det var Steffen som skulle vere kokk. Han har aldri svikta på det området før, men i dag slo han til. Då han skjønna at det å lage karameller betyr å stå og røre i ei gryte i tre kvarter, la han inn årene og overlot det heile til meg. Etterkvart fann han ut at vi kune bytte på det.

Håper det blir lenge til neste gong det ska lagast karameller, for det krevdest visst litt etterarbeid også.

I stadenfor å ete karameller tok eg heller turen ut på ein liten "date" langs veien. Vi gjekk til brenneriet og attende. Sidan vi avtalte å møtes på vegen, var det eit stykke å gå åleine. I dag var det Jahn Teigen som opptok ørene mine. Mange vil sikkert synes at det er kjedeleg å høyre ei låt om att og om att, men av og til bruker eg å gjere det. I dag var det "Det vakreste som finns" som blei repetert x antall gonger. Syns det er greit å høyre på mp3-spelaren når eg går, og så drøymer eg meg heilt bort frå den verkelege verda.! Då er alt akkurat som eg vil ha det.


Dagen har vore alt anna enn roleg, men det har på ein måte vore veldig positivt. Det er godt å ikkje ha nokon planar og berre gjere det som fell deg inn akkurat der og då. I dag har det vore ein slik impulsdag. Akkurat no er klokka elleve og eg kjenner at det å sette seg ned i sofaen gjer at eg kjenner at den positive energien er brukt opp. Det er utroleg godt å sitte her og slappe av. Eg kjenner at det ikkje er lenge før gjespinga tar meg.

Det er kveld
dagen er på hell.
Tankene flyr avgårde,
noen gode andre såre.
Kanskje følger de med inn i drømmen
om å leve en stund på rømmen.
Jeg blir her likevel.

Morgendagen vil komme
vi har ikke vikt oss en tomme.
Vi skulle vært nær,
du skulle vært her.
Det er rart hva mitt hjerte kan romme.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar