onsdag 8. september 2010

Vondt.no

Ehhhhhhh........Ein treng ikkje leggje så mykje i det som står i overskrifta. Humøret er på topp og det har vore ein fantastisk fin dag!!
Har vondt, ja....... Men det var eg vel smerteleg klar over at ville bli følgene før eg la ut på tur i dag. Så sånn er det. Gleda over å ha prestert og det at vi har hatt det så fint idag, overskygger heilt klart det andre. Det var verdt det!!!

Vi har hatt hausttur i dag og har verkeleg vore heldige med vèret. Vi kunne ikkje ha bedt om meir....... Med jevnt og trutt tempo stavla vi oss opp til Storbotnvatnet.
Der oppe hadde vi ei flott stund, både born og vaksne. Det virka som om alle var glade og nøgde og det blei mykje fliring.
Etter mattid var det fleire som absolutt skulle ha meg til å bade. Eg sa at eg skulle gjere det om dei overtala Torunn til det samme. Om ho sa nei, så kom eg og til å seie nei! Kor mange grader kan det vere uti?? 4-5?? Ikkje veit eg.......... MEN, eg veit ein ting og det er at Torunn tilslutt ga etter for presset. Etter å ha leksa opp for elevane om moralen til kong Ødipus (av Sofokles) i ein norsktime i forrige uke, ja, då måtte eg jo sjølvsagt følge opp og halde ord. Moralen i stykket er blant anna at ein må stå for det ein seier. Eg sa jo at om Torunn sa ja, så skulle eg også. Eg holdt ord!! Fy f.......!! Det var kaldt! (Burde brukt 100 utropsteikn her). Det var så kaldt at det var vanskeleg å puste. Kuldesjokk kallar ein det. Ikkje greit når ein held på å flire seg i hjel medan ein svømmer og held på å fryse seg i hjel. Jaja........ Det blei til stor glede for mange:=)
Så sånn er det!!
Ellers var det beste berre å stille seg mot sola og nyte kvar ein stråle. Det var så fin temperatur og i tillegg var det ingen vind. Heilt utroleg at vi klarte å få det til å passe så bra.

Eg håper verkeleg at det vèret som er no kjem til å fortsette leeeenge. Joda, eg har mine tvil, men det er alltid lov til å håpe:=)

Så her sit eg, glad og nøgd med dagen og prøver å overbevise meg sjølv om at det ikkje er så ille å ha vondt. Fingrane er heller ikkje meir vonde enn at eg klarer å sitte her og skrive. Så lenge dei duger til det og at dei maktar å presse pianotangentane ned, så skal eg ikkje klage:=)

<3

Wherever you go.........
I will be right here waiting for you.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar