Helg!

Så er det helg att. Det er deilig å slappe av. Ute bles vinden, så eg og Steffen sitter her med kvar sin maskin. Han speler Josefinespel og eg er her......

På kjøkkenbenken står brøddeigen og venter på å bli rulla ut og klargjort for steiking. Gler meg til dufta kjem i huset! Ser eg det likt, blir det vel kanskje ein bolledeig og etterkvart.

I kveld skal eg berre slappe av og kose meg. Gubben skal på besøk. Hadde i utgangspunktet tenkt å slenge meg med, men fann ut at det vil vere godt å vere heime og berre ta livet med ro. Kanskje finner eg fram litt hobbyutstyr og lager nokre kort. Det er sikkert fleire ein burde ha sendt kort til. Er litt lite flink til det....

Ellers er det godt at skuleåret er byrja att! I går var ein alle tiders dag på arbeid. Trur det er lenge sidan eg har flira så mykje som då. Enkelte av dei vaksne var verkeleg på gli i går, og samtalene gjekk litt for glatt. Då skjer det fort at ein seier litt feil innimellom. Uansett, all den fliringa som oppstod i går skulle alle arbeidsplassar opplevd innimellom. Det gjorde i alle høve at vi var mange som fikk ein knallstart på helga.

Ny sång.

Følte meg litt inspirert til å lage ein ny sång. Så då blei det slik. Mangler berre å sette musikk til teksten...

It`s complicated.
Life can be so complicated.
Make believing is so hard alone.
There are many words to say,
why couldn`t it be easier?

I try to reach you, you`re my rising star.
When I`m down and feeling blue,
I think of you.

*** I wanna be with you.
Without you my life can`t be completed.
I hurt myself when I can`t fall asleep at night.
I close my eyes, but there you are.
I`m tired of thinking about you.

I need more than dreams, it can`t go on like this.
I want you to belong to me.
Help me through these days.

I know you got your reason.
There are people getting hurt.
That`s why it`s complicated.
When I look them in their eyes,
and when they say "I love you".....
How can I find the strenght to tell the truth?

I love and I love, but that just ain`t good enough.
When there is a man who touches my heart, it`s you.
You`re the only one who can complete my world.

*** I wanna be with you.
Without you my life can`t be completed.
I hurt myself when I can`t fall asleep at night.
I close my eyes, but there you are.
I`m tired of thinking about you.

So how will I survive if I can`t tell?
I need the truth in my life.
Tell me how to sleep without you.
Tell me how to forget you......


Så står det att å sjå kva tid melodien kjem:)
Det går mot midnatt, så god natt!

Fasinerande!

Har vore på hytta i helga og slappa av. Det har ikkje vore mykje folk på dei andre hyttene, så det var ganske stille rundt oss.
Stort sett har vi vel gjort det vi bruker...... Ingen store sprell:)
Gårdagens uteaktivitet var fotball. Med brukbart vèr var det moro å vere på "Herøysletta" med ein ivrig unge. Einar si deltaking avgrensa seg til dei første minuttane. For ein som ikkje trener kan det vere lett å forstrekkje seg. Gøy var det uansett!

Men ingenting av dette kan vel kallast fasinerande!??! Eg burde kanskje nærme meg litt meir det som overskrifta skal gje eit hint om:)
Dagen i dag!! Vèret var langt frå det beste. Det har regna stort sett heile dagen. Medan dei einaste hyttenaboane som var tilstades i området denne helga, valde å reise heim tidleg pga vèret, valde vi å få mest mogleg ut av dagen på hytta.
Vi tok oss ein spasertur i regnet mot "Dokkarstranda". Det var då vi oppdaga fleire hundre ender i flokk på havet. Eg, i mitt framleis så korte liv, har aldri sett eit slikt syn før. Då ser eg bort frå Lundefuglane eg såg på Lovund i si tid. Vi gjekk litt lengre og så såg vi ein ny flokk, like stor som den første. Det virka på meg som om dei ga ut signal til alle endene om at dei måtte komme. Det blei berre fleire og fleire.
Det første som slo meg var at no gjer dei seg klar til å reise sørover. Sannsynlegvis har eg rett på det området..... Vi avventa ei stund i håp om å få sjå dei ta fatt på reisa. Så heldige var vi nok ikkje. Hadde det ikkje vore for regnet, ville vi nok venta ei stund til.
Uansett, fasinerande. Det er langt frå kvar dag at vi ser fleire hundre fugler samlar seg på denne måten.
Dumme meg hadde sjølvsagt lagt att fotoapparatet på hytta. Typisk kan eg kalle det!
Alt i alt ein bra dag! :)

Litt av kvart... :)

Har Arja Saionmaa karisma? Har ein mann som blei blodig fornærma då han sa at ho hadde karisma og eg berre flirte til han. Hehe.... Ikkje at det svara for kva eg eigentleg meinte, men det var berre så uventa frå det haldet. Det var på tur heim frå Senja i helga at Arja sång "Jag vil takka livet" på radioen og at det kom så spontant fram. Spørs om det er så lurt å storflire når ein sitter bak rattet, men det gjekk i alle høve bra!

Etter å ha hilst på senjatrollet og kjærringa hans høyrer det med til storyen at vi dro til Hamn. Der har dei forresten rorbuleiligheter til salgs. Anbefales....... Uansett, det er middagen eg har tenkt å vie dei neste linjene til. Prisen på mat var ganske høy. Då vi fekk servert maten skjønna vi kvifor! Pappa meinte at det var viktig at folk fikk nok mat. Her fikk vi endå meir!! Etter å ha ete meg rimeleg mett, hadde eg like mykje att på tallerken som eg hadde i magen. (Sjå biletet). Så heile staden stod for kvalitet!

Ellers gjekk store delar av helga med til at ein liten gutt skulle ha "mommo" med i klatrekonkurranser av fleire slag. For ei kvinne i sekstiåra var det ei utfordring! Men ein ting skal ho ha.....Ho tok utfordringa!!

I dag tok ho fatt på turen heimover (lite stopp i Bodø først). Steffen syns det er litt dumt at ho ikkje er her meire, for det er ikkje alle som tar slike utfordringer som han gjer på strak arm:)

I dag er det ikkje ferie lenger som hovudfokus. Måndagen byrja vi på arbeid att. Vi har hatt tre planleggingsdagar, og i måro kjeme elevane attende. I dag hadde vi besøk av vår alles kjære "Portveien 2"- Eli Rygg. Ho er flink til å halde foredrag og tida flaug avgarde.

Det er mykje som må planleggjast og eg rekner med lange arbeidsdagar no i byrjinga. Likevel trur eg dei fleste syns det er godt å komme igang att. :)

A little fall of rain.....

Var ein liten tur innom fjesboka i går. Der skreiv ei studentvenninne av meg, Trude Ervik, eit spørsmål som lød slik: Kva song er denne linja henta frå? " What to do, what to say, shall they carry our treasure away...?". Eg kopla sjølvsagt tvert og svarte at det var frå den største av dei største musikalane, Les Miserables! Eg måtte spørre om ho satt og mimra....
Då vi var studentar sette vi opp denne musikalen med stor braksuksess. Sidan eg var kapellmester føler eg at eg kjenner den ut og inn. Eg blei litt sentimental og leita fram cd`n min og sette den på. Åååååå.......kor eg sakner den tida. Eg kjente det stakk langt inni meg. Heile storyen kom veltandes over meg der eg prøvde å halde fokuset på husvaskinga. Det var jaggu meg ikkje lett.
Musikalen er veldig sterk. Det kan vel alle som har kjennskap til den skrive under på. Det er veldig mange fine songar i løpet av musikalen. Då eg kom til song nr.6 i andre akt var det som om eg plutselig hadde funne den ultimate songen. "A little fall of rain". Ingen songar har vel sterkare tekst enn denne. (Ein burde kjenne storyen bak for å forstå kor sterk den er). Marius har leita lenge etter kvinna som var hans store kjærleik- Når han endeleg finn ho, blir ho skutt under kampen på barrikaden under det franske studentopprøret.
I armene på Marius synger Ephonine ein nydeleg duett med han om at ho ikkje har nokon smerte i det heile tatt. Grunnen til det er at han endeleg er der. Så lenge han er i lag med ho toler ho all smerte.
Kvar gong eg høyrer songen kjem tårene på slutten av songen. Ephonine døyr i armane til Marius der han sit og held rundt ho. Siste ordet må han syngje heilt åleine. ........and rain will make the flowers grow. ¨Ho syng at regnet vil la det vekse blomster over ho.....sukk...nydeleg. Songen må berre opplevast!! Eg får frysningar. Dette er kjærleikssongen nr.1.
Ein slik kjærleik er det mange som går glipp av. Mange velger "feil" livsvei og mange er ikkje så heldige at dei møter på "the one". Har ikkje alle rett til litt lykke? Eg veit mange ikkje trur på den store kjærleiken.... Men eg trur det er av di dei ikkje har opplevd den endå! P.g.a valg ein har gjort tidlegare i livet, går ein glipp av det som kunne vore det mest fantastiske med livet. Fleire kunne ha funne den som verkeleg utfyller seg og som gjer at ein for det meste føler seg glad. Men det er berre mine tankar...Mange vil vel sikkert sei eg er heilt "skrudd".... :)

Don`t you fret dear Marius, I don`t feel any pain. A little fall of rain can hardly hurt me now. You're here, that's all I need to know. And you will keep me safe, you will keep me close, and rain will make the flowers grow.

But you will live Phonine dear God above. If I could close your woms with words of love.

Just hold me now and let it be. Shelter me, comfort me.

You will live a hundred years if I could show you how. I won't dessert you now.

The rain can't hurt me now. This rain will wash away what's past. You will keep me safe and you will keep me close. I sleep in your embrase at last.
The rain that brings you here is heaven blessed. The sky begins to clear and I'm at rest.
A breath away from where you are. I 've come home from so far.

I lag: Don't you fret dear Marius/Ephonine. You/I don't feel any pain. A little fall of rain can hardly hurt you/me now. I'm here. That's all I need to now. I will stay with you till you are sleeping. And rain will make the flowers grow.......

Nest siste linje synger ho anna tekst om han. Siste linje synges i lag, men ho døyr rett før siste ord.

Ny uke.

Klokka går mot halv eitt og eg burde vel aller helst ha lukka augane mine....

Eg har tenkt å bruke dei to neste dagane til å vaske hus!! Klarte ikkje heilt å vente til i måro, så no skinner Steffen sitt rom. Det er derfor eg ikkje sover ennå.

I bakgrunnen høyrer eg litt småsnorking frå ein som er i djup svevn. Kanskje like greit at det ikkje er for stille...

Vi som ennå har fritt har benkra oss i storsenga, medan det er ein som er forvist inn på naborommet:) Vi har ikkje noko ønske om å vakne ufrivillig av ei vekkerklokke allereie kl. seks om morgonen når vi kan sove lenge!! Så her sitter eg i senga med eit par små hender som inni mellom leiter etter ei mamma å kose med.

Det er litt rart... Vi har ei stor seng, og når eg legger meg har eg god plass. Etter ei lita stund ligger eg heilt utpå kanten av senga og må passe meg for å ikkje dette ut av ho.... At ein så liten krabat kan klare å okkupere så stor plass.... Eg er sikker på at hadde eg lagt meg i fotenden hadde han vel krypt etter då og.:)

Den siste tida har det vore kanonbra vèr!! Derfor kommer det her eit lite bilete som beskriver den siste tida ganske bra. Ein ser solstrålene

speiler i havet.

Musikk som kommunikasjon.(2).

Dagens ungdom, og dei eldre for den saks skuld, lytter mykje til både pop og rock. Få av dei tenker vel eigentleg over kor musikken stammer frå. Musikken har mange uttrykksformer og mange bruker den i fleire høve. Kva musikk ein lytter til kan ofte samsvare med stemninga og dagsformen. Det er vel heller få som kan skilte med at dersom dei ikkje høyrer musikk ein dag så vil dei døy...
Om vi går hundre år attende i tid er stoda ei anna. Då kan ein trygt snakke om musikk både som kommunikasjonsmiddel og som overlevelsesmetode. Dagens pop og rock har sitt utspring frå slavemarkene og den form for musikk slavene i si tid brukte. På den tida var musikken viktig. Slavene arbeidde lange og harde dagar, og for mange var det nesten uuthaldeleg der ute på markene. For mange vart utveien å byrje med sang. Nokon sang og etterkvart byrja dei andre med å syngje med på "call and response" (nokon syng og nokon svarer). Dette gjorde kvardagen litt enklare for dei. Dei klarte å arbeide meir når dei song. Songen hadde ein positiv energi.... Det blei enklare å leve.
Det gale var at dei som hadde slaver på markedene plutselig blei redde for at slavene skulle bruke songen som kommunikasjonsmiddel. Då dei høyrde denne spesielle formen for song, trudde dei at slavane kom til å bruke det som middel for å avtale opprør seg i mellom. Derfor blei slavane nekta å syngje.
Etterkvart kom gitaren og musikken blei utvikla ut frå gospel og i retning blues. Det var forresten ei dame som var den første riktig gode bluesartisten!! (Sjølvsagt:) Har gløymt namnet på ho - så det får eg leite opp seinare).
Det var vel heller ingen som trudde at ungdommen skulle gjere fullstendig opprør mot foreldra på slutten av 50-talet. (Rock)..... Men det skjedde! I kva grad ungdommen brukte musikken som kommunikasjonsmiddel kan sikkert diskuterast, men det blei til ein viss grad spelt på det seksuelle.
Så kom elektronikken og musikken fekk eit heilt nytt aspekt. 60-talet står vel for dei fleste som det største tiåret innen musikken. Aldri meir får vi vel eit slikt tiår!?! Heldig er dei som var i Amerika og fekk oppleve "The Beatles" og deira anlegg. Det er godt vi er kommet lengre på akkurat det området i dag. Frå den dagen og fram til nå har dei aller fleste gått og nynna på ein eller annan ballade og tenkt på ein eller ei.
Musikken gjer mykje med både kropp og sjel.
Forts. følger.