søndag 13. februar 2011

Sundag 13.februar.


"Ho mamma berre flir av mæ når æ kræsja, og så slapp ho mæ midt i bakken! Det e ikkje nåkka snilt gjort!" Herlig!!!!! Dei første orda min kjære sønn braut utav seg då han entra dørstokken heime. Flira? Eg? Hmmm......Jaja, det er ikkje så lett å lå vere når stilen står til minus tjue!

Eg snakkar om skituren vår ned frå skihytta her oppe i fjellsida. Ein ting er å karre seg oppover..... Ein annan ting er at ein jaggu meg skal ned også.

"Tøff i trynet" sa Steffen at eg ikkje skulle halde han i taumane då vi starta nedoverturen. Jaujau.... Det tok ikkje så lang tid før han konstanterte at eg burde feste han til meg:=) Uansett, det blir like gøy kvar gong!!
Han var ikkje nådig då eg slapp han midt i eine bakken. Plutseleg fekk han så stor fart utan å vere forberedt på det. Eg syntes sjølvsagt det var litt kult.
Eg syns han er flink som går slike turer. Null sutring og heilt ok tempo, så eg kan ikkje klage på noko som helst:=)
Eg har eigentleg lyst å gå litt lengre enn "berre" til skihytta, men eg tviler på at eg får minstemann med på det. Han syns liksom det er grei nok tur som den er. Eg får heller ta ein tur utan han. Det spørs berre om eg tør å ta turen heilt åleine..... Tviler! Det er om at det ikkje berre blir med tanken!!
Det er sundag, det er sol, det er morsdag og livet føles bra. Det har vore ein kjempefin dag. Forutan litt skulearbeid eg må gjere ferdig, skal eg berre slappe av resten av dagen/kvelden.
Så håper eg sola i dag har satt i alle høve litt spor i andletet i dag.
Ha ein fortsatt fin dag.
Hasta luego!!
Darling, there is something I must tell you.


lørdag 12. februar 2011

Lise elsker penger!

Lise elsker penger! Det er tabu!!! OG det er førstesidestoff i KK! Say no more.
Er det tabu å elske penger?? Eg elsker, elsker, elsker, elsker penger!!!!!!! Hmmmmm, følte ikkje at det var noko problem å seie det.......... Skal vi sjå....Kjenner eg andre som elsker penger og som ikkje skjuler det??? 1, 2, 3, 4....bla, bla , bla.....Jada. Lista blir lang, den:=)

Kven er Lise? Lise heiter Karlsen og bur sannsynlegvis i Oslo (med tanke på dei butikkane ho nemner at ho eig). Ho er veldig glad i penger, og er tydlegvis ein av få som tør å seie slikt høgt. Dei fleste meiner at jakta på penger berre er rota til alt vondt. (Lurer på kva "dei fleste" betyr).
Om folk har eit ønske om å bli rik, så la dei ha lyst til det. Det er vel ikkje få som går rundt og ønsker det??!

Ein ting er å vere glad i penger og ha lyst til å vere rik. Ein annan ting er korleis ein vel å forvalte dei pengane som eventuelt måtte dukke opp. Det kan jo vere enkelte meiner ein bør ha moralske skrupler i forhold til kva ein kjøper, men uansett er det jo opp til kvar enkelt kva dei bruker pengane på.
Enkelte bruker penger berre for å bruke det.....Då er det kanskje eit varsku om at haldningen til pengar er litt på villspor. Klart det er mange rikingar som berre ødslar bort mykje pengar! Ingen tvil om det. Det vil eg heller kalle litt hovmodig. (Det blir meir som eit behov for å vise seg fram). Millionar på bok kan sikkert gjere litt av kvart med mennesker.
Lise tener sine eigne penger. Det er dei ho bruker. Kvifor skal ho ikkje få bruke dei på kva ho vil? Det er vel ingen som har noko med det å gjere. At ho ønsker å ha meir penger av di ho elsker penger er vel ikkje unikt? Eg ser ikkje heilt koblinga om at det er eit tema som er tabu. I alle høve har eg aldri følt at folk rundt meg har følt at det har vore eit tabu å elske penger.
Eigentleg trur eg folk har eit større ønske om meir fritid enn penger.

Penger er ikkje lykke. Eller rettare sagt, så er ikkje penger åleine det same som lykke. Den speler nok ein viss grad inn på lykken. Om ein påstår noko anna, så trur eg ikkje at ein er hundre prosent ærleg.
Lykken må skapast på andre måtar, men om ein ikkje har penger vil det sjølvsagt også gå ut over lykken. Om ein har alt ein vil i livet i tillegg til penger, så trur eg mange kan føle lykke i å handle og gjere nett det dei har lyst til. Har ein berre penger, vil saknet etter andre ting sørge for at ein er langt unna lykkeleg.
Har ein bekymringer konstant, avdi ein er fri for penger, vil det gjere noko med psyken og forhold blir satt på prøve. Difor trur eg at ein kan seie at lykken baserer seg på at ein har penger slik at ein klarer seg. Om ein har det, kan ein bygge lykke rundt alt det andre.
Likevel..... Mange liker å reise litt rundt ilag, oppleve ting sammen osv. Det er også med og påverker lykken ein eventuelt måtte ha. For å kunne gjere slikt, treng ein å ha romsleg økonomi. I slike tilfeller er penger eindel av lykken.

Eg trur nok mange klare å skape "lykke" ved berre å ha kvarandre. Om dei ikkje er vane med noko anna, veit dei ikkje kva dei går glipp av. Likevel trur eg det kan vere skummelt om ein av partane går rundt og eigentleg ønsker at dei kunne gjort så mykje meir. Det sliter nok litt over tid.

Sjølv har eg eit ganske avslappa forhold til penger . Eg har så eg klarar meg...... Ein ting eg er sikker på, er at det skal meir enn penger til for å gjere meg lykkeleg.
Så spørs det kva ein legg i ordet lykke???!! Kva er eigentleg lykke? Mange vil nok påstå at det er eit begrep som er oppskrytt. Er det, det? Eg veit ikkje? Eg har i alle høve ikkje tenkt å seie noko om kor vidt eg sjølv er lykkelg eller ikkje. MEN, eg veit fleire moment som eg garantert vil klassifisere som lykke. Å nemne dei her vil mest likne på klisjear, og klisjear er berre teit!

Eg trur heller ikkje det går an å finne den ultimate mann.Ein tar nok som regel til takke med ein som oppfyller deler av "krava" ein ser etter. (I forelskelsens rus er ein vel også litt blind).
Det siste høyres sikkert litt kynisk ut og at eg berre har tatt til takke med noko........ Det var ikkje slikt meint. Eg snakkar eigentlg heilt generelt. Om ein mann ikkje oppfyller alle dine ønsker, betyr det ikkje at ein ikkje er glad i han. Det betyr eigentleg meir slik at ein må utfalde seg litt meir på eigen hand for å få dekt enkelte sider av seg sjølv. Det treng ikkje vere negativt! Langt ifrå.

Om eg hadde hatt ei liste med krav for å finne den ultimate mann, ville den kanskje sett i nærleiken av slik ut:
1) Snill
2) Musikalsk
3) Synge for meg kvar einaste dag.
4) Like naturen.
5) Gje meg rett sjølv om han veit det er han som har rett!!! Thihi....
6) Tåle ein "liten" spøk. (Ikkje ta seg sjølv så høgtideleg).
7) Høgare enn meg.
8) Like å flørte.
9) Ha humor.
10) Ha sexy rompe.
11) Synes at program som "Torsdagskveld i nydalen" og "Big Brother" er superteite program.
12) Varmer dyna for meg på kvelden.
13) Være glad i sex.
14) Skaffe meg regnbuen om eg ber om den!!!!! (Jada.....).:=)
15) Lar meg få tid til å øve. Aller helst øve ilag med meg.
Ja, om eg legg til litt godvilje, ville det sikkert stoppa på punkt 30!?! Neida......... Syns eigentleg at det er bra eg ikkje har noko liste. Var litt "pæs" å i heile tatt finne nokre punkt. Det fleste punkta vil eg nok kunne kalle reelle..........

Korleis kunne eg eigentleg ende opp med ei liste når temaet er "Lise elsker penger"?? Hmmm....... Må nok gruble litt på den, ja=)

I kveld har eg lytta eindel til ein song eg skal lære meg litt finesser på. Problemet er at kvar einaste gong eg speler den, tar det omtrent tjue sekunder og så har eg gløymt av at eg skal lytte til noko spesielt. Eg lever meg rett og slett sånn inn i teksten at eg gløymer meg heilt bort. Så starter eg den om att og om att. Likevel skjærer det seg kvar einaste gong. Så det blir nok ei lita utfordring for meg...... Part of me, part of you!
Eg får prøve på nytt i morgon. Det blir vel like nyttelaust då også.

Det blir som Alexander Rybak syng: I'm in love with a Fairytale.

torsdag 10. februar 2011

Torsdag og snart helg:=) (I like it).

Ja, så var det torsdag att. Ikkje å forakte det...... Ei ny arbeidsveke er (snart) over og forhåpentlegvis er det ei fin helg som ligger og venter. Dersom vèret har tenkt å vere som idag, så er det nok stor sjanse for mykje naturliv (les ski). Ski har vi forresten vore og stått på idag. Det var kjempefint i løypene og ein fekk trimma bra. Spesielt då ein kollega av meg plutseleg dukka opp og spurte Steffen om kven han trudde kom til å komme i mål først. Akkurat det er jo som å gje mat til ei sulten sjel!! Eg hadde nok med å prøve å halde følge med dei på den runden, noko som eigentleg berre er bra. Då får ein jo meir ut av trimmen. Det var ein som ikkje var heilt nøgd med at vi måtte dra heim derifrå så tidleg....... Det er no eingong slik at torsdagane er forbeholdt øving og eg kan jo ikkje akkurat berre levne han åleine der oppe i løypene. Det skulle vel tatt seg ut.

Veka har eigentleg rast avgarde. Ikkje at eg har gjort så mykje...... I går kveld var eg åleine heime og skulle kose meg med kortlaging osv for å prøve å få ut litt kreativitet. Nesjda, det var jo som å tru på julenissen!! (Og det gjer ein jo). Då eg endeleg klarte å få summa meg nok til å byrje, var klokka allereie alt for mykje. Det blei heller tv (dårleg underhaldning var det også). Farleg å ikkje få sjå nok tv!!

Tv'n står faktisk på no også. Mubarak skal visst ikkje trekke seg før til hausten. Dei som har bestilt seg ferie til Egypt denne sommaren kan nok allereie no byrje å sukke over at det ikkje vil bli noko av. Reporteren kallar Mubarak for "stokk døv". Han høyrer ikkje på folket og løftene han kjem med er vage. No vil rørslene (demonstrasjonane) ganske sikkert tilta i masse større grad. Jaja..... Eg er no stygt redd dei uansett vil ende opp som eit theokrati. Eit demokrati skal dei sjå langt etter!
Om ein tar hensyn til kommentarane som er gjevne tidlegare i dag (i følge andre enn meg sjølv), så var det mange som trudde at han skulle annonsere sin avgang i kveld. Ikkje skjønner eg korleis dei har klart å tolke ting så bokstaveleg feil??!

Aaahhhh.....no er det ein som har grueleg dårleg humor borti sofaen!! Kunne nesten falle for fristelsen å nemne kva, men eg trur heller eg lar vere! (Men det spora meg heilt av...). Jaja.Ikkje så nøye uansett.

Ellers så er det ei venninne her i Kjøpsvik som i den seinare tid har blitt klassifisert som både "Prinsessen på erten", "Candygirl" og "Dagros" (kua). Lurar på om det siste kjem av at ho er så god på kukyss?? Eg har sett det i aksjon ein gong, men det frista ikkje å innføre stilen sjølv:=) For kvar gong ho får eit nytt namn, så flire eg nesten så eg ikkje klarer å stå på føtene. Om ho blir fornerma?? Ja, litt......men det er jo ein av årsakene til at det berre blir meir fliring!!
Mitt stempel denne uka (eller "alle" ukene forsåvidt) er "Du er så troillåt"!! Thihihi........ Trur det siktes til all djevelskapen som blir utført. Spesielt episoden då eg barberte brystkassa til Einar (medan han sov) .... Say no more:=) Avslag på permisjonsøknader skjer også! Ikkje min feil at dei plutseleg er i mitt augesyn........
Uansett, så kan eg ikkje lastast for nokon som helst av narrestrekane som er utført dei siste åra. Det er jo ikkje akkurat min feil at dei bomma litt på blandinga då eg blei laga??!! Dessuten er det jo ei god stund mellom kvar gong?!
Det eg ikkje blir å gløyme "ever", er då eg laga eit brev der 10.kl fekk avslag på søknaden sin om klassetur. Læraren sin reaksjon på avslaget var berre såååå verdt det!! Det tok si stund før han skjønna at det var ein aprilspøk. Eg blei felt av at eg ikkje skjønna at skulesjefen hadde ei finare handskrift enn det eg hadde laga. Kjipt:=)
Eller då det kom brev frå skulesjefen om at vi skulle gå grenseleden midt i juni og ligge i lavvo og lære om samisk kultur midt på fjellet. Ei heil uke!! Ein av kollegaene mine blei så rasande og lurte på kor "jævla dum" det gjekk an å bli. Legge opp til ein sånn tur lenge før snøsmeltinga der var ferdig. Han blei så hissig på skulesjefen og dei som hadde lagt opp til ein slik tur. (Mykje bannskap....). Lite sa eg at brevet var falskt. Også der øydela underskrifta for meg. Gammelinspektøren blei plutseleg merksam på at det var ein bokstav for mykje i det eine namnet til skulesjefen. Eg hadde fått med Anne i staden for Ann. Sukk.......For ein tabbe:=)
Ein som ikkje hadde fått med seg den "lille" aprilspøken, blei så skuffa då han blei merksam på det rett før han skulle heim frå arbeid. Han hadde allereie merka det av i kalenderen sin. Hehehe....(Noko som gjorde at eg blei veldig nøgd)........ Eg innrømte sjølvsagt ikkje noko den dagen. Måtte jo sørge for at dei skulle vere litt usikker på om det var spøk eller ikkje ei stund:=)
Berre for å ha sagt det....... Eg forfalska ikkje underskrifta hennar ulovleg. Eg spurte ho om lov i forkant!! Ein har det ikkje gøyare enn ein lagar det sjølv:=)
Så får vi sjå kva årets 1.april bringer med seg av "glede"..........

Nei, det var vel aldri meininga at eg skulle sette meg ned med dataen etter eg kom heim frå øving. Eg skulle berre ein snarttur innom for å sjekke noko. Her sit eg enno.............

There's a place for us.......
Somewhere, a place for us.

onsdag 9. februar 2011

Jugoslavia.

Kva årsaker kan ligge til grunn for at mennesker i samme land går til krig mot kvarandre?

I dag, i 2011, er det fred på Balkan. Eg vil påstå at det er det sjølv om mange meiner at det er ein skjør fred. Likevel, vegen dit har ikkje vore lett. Det måtte fleire borgarkrigar til på 90-talet for at verdsbiletet skulle sjå ut som det gjer i dag. Det er mange årsaker som ligg bak og verknadane har også vore mange.

Kva er det som kan true freden? Nasjonalisme og rasisme er vel to gode ord som kan brukast i denne samanhengen......

Kvar er eigentleg Balkan? Når vi i dag snakker om geografiske områder, taler vi som oftast om land/statar. Balkan er ikkje det vi kaller for ein stat. Balkan er eit område som ligg i eit hjørne av Europa. Akkurat der går det ei grense mellom øst og vest, mellom den muslimske og kristne verda. Det siste er vel nok til å skjønne kvifor dei seier det er ein skjør fred!

Sjølve regionen består av heile sju frie og sjølvstendige stater og blant dei er det heile fire trosretninger. (Protestantisme, katolisme, ortodoks kristendom og islam). I tillegg kan ein dele folket inn i heile 25 ulike etniske grupper. Til dømes kan eg seie at ikkje alle kroatere bor i Kroatsia. Dei er spredt utover. Konklusjonen ein kan dra av det siste, er at det er veldig mange ulike folkegrupper i alle områder......noko som lett kan føre til ufred.

Ja, freden er skjør, men den er no der og det er utelukkande positivt. (Utelukkande positivt er eit sterkt begrep, og difor vil eg understreke at eg då ikkje tar noko som helst hensyn til styreform. I så fall vil det nok kunne endre seg litt).

90-talet!! Det er snakk om grusomme handlingar! Det er ikkje berre å forstå kvifor, men om ein går litt attende i tid, vil ein i alle høve forstå litt meir. Det vil kanskje vere naturleg å trekke linjene heilt attende til 1918 då kongeriket av serbere, kroatar og slovenarar blei danna. Det tok ikkje meir enn eitt år før det blei nye grenser. (1919).

Dei etniske gruppene regna med at staten skulle bli ein føderasjon. (Endå eit framandord........). Føderasjon betyr ein union der delrepublikkane har eit indre sjølvstyre. Desse gruppene som trudde nett det, blei skuffa. Statsleiaren var serbisk og hadde ingen planar om å ta slike hensyn. Han ønska heller ei sterkare sentralstyring.

Kongeriket blei delt inn i heile 35 distrikt og det blei ikkje tatt noko som helst hensyn til korleis innbyggjarane var samansatt. I tillegg måtte alle forhalde seg til den serbiske grunnlova.


Det er klart at alt dette førte til ei enorm misnøye! Det gjekk så langt at dei oppretta ein terroristorganisasjon som skulle jobbe for å lausrive Kroatsia frå kongedømet. Denne organisasjonen blei oppretta i 1929. I dag veit vi også at lausrivinga ikkje kom før 1991.
At det tok så lang tid, seier litt om at det ikkje er så lett å gjere slike endringar.
Det er på denne tida at vi får eit nytt namn å forholde oss til, Jugoslavia. Då kongeriket fekk det nye namnet, fekk dei også ei styreform som vi kallar diktatur.

På grunn av dei store ulikskapane mellom folkegruppene, var det vanskeleg å skape ein fellesskapsfølelse hos alle innbyggjarane. Det som var det viktigaste for folket var familien, slekta og lokalsamfunnet. Styresmaktene representerte berre skatteinnkreving for dei.
Dei som ikkje var serbere, blei undertrykt. Misnøyen gjorde at terroristorganisasjonen (USTASJA?) drepte kongen. i 1934.

Den som kanskje er mest kjent som "styrer" av Jugoslavia, er Tito. Han kom ikkje til makta før etter krigen, men til gjengjeld sat han i over 35 år.
Tito var sekretær i det ulovlege og kommunistiske partiet partisarene. Denne gruppa var motstandarar av at Kroatsia skulle vere sjølvstendig. (Kroatsia prøvde seg på det under krigen, i 1941). Då han kom til makta, var det meir ro enn både før og seinare. Styreformen var sjølvsagt kommunistisk, men det blei innført eit visst sjølvstyrei dei ulike delrepublikkane. Det gjaldt blant anna i stor grad styringa av økonomien. Fabrikker blei etablert og arbeidarane fekk delta i bedriftsstyra. På ein måte kan vi difor seie at styringsformen var meir sosialistisk enn kommunistisk.
Alt tilløp til uro blei slått hardt ned på, men media fekk i stor grad drive sensur sjølv. Det vil eg påstå er eit riktig steg i retning av det demokratiske kjennetegnet ytringsfridom.

Tito levde fram til 1980. Då han døydde, auka spenningane i landet på nytt. Dei gamle motsetnadane kom sterkt fram, både når det gjaldt mellom dei etniske gruppene og mellom religionane. I tillegg til desse spenningane, gjekk både produksjon og eksport ned. Som vi aller fleste i dag veit, er det noko som fører til inflasjon. Inflasjon har aldri vore positivt, og ergo er det nettopp det samme som å si at det gjekk nedover med Jugoslavia sin økonomi.
Dårleg økonomi fører ofte med seg stor arbeidsløyse. Så blei også tilfellet her. Kroatsia og Slovenia ville ikkje lenger godta forholda og krevde sitt sjølvstende. Det var vel heller inga overrasking på dei at Serbia ikkje gjekk med på det.

Heile 80-talet var prega av mykje uro. Milosovic var ein av dei som var mest effektiv mot demonstrantane og fekk heltestatus. I 1989 vann han valget og blei president i Serbia. Det blei framstilla som om det var eit demokratisk val, men det var langt unna sanninga.
I 1990 sa det kommunistiske styret i Jugoslavia frå seg makta, og då blei det holdt valg i alle republikkane. Det var kun Serbia då som fortsatte med eit kommunistisk styre.

No er det rette tida for å byrje å snakke om krig. Det er i løpet av dette året at ting bygger seg opp til det ekstreme. I Slovenia ønska heile 88% at dei skulle lausrive seg. Kroatsia ønska også dette. Lite hjalp det når nasjonalismen verkeleg byrja å få ekstra godt fotfeste i Serbia. Milosovic sa at alle republikker som hadde serbere skulle tilhøyre Serbia. I og med at det budde serbere i dei fleste regionane, blei dette eit problem for dei som ønska å lausrive seg. Dei skulle rett og slett bli tvinga til å forbli eindel av "unionen".
Kroatsia og Slovenia hadde fått nok og erklærte seg uavhengig 25.juni 1991. Serbia svarte med å sende hæren inn i Slovenia. Krigen blir idag kalla for tidagerskrigen. (Altså ikkje ein av dei lengre i historia). Det var ikkje snakk om så mange daude. 62 stk? Litt fleire blei sjølvsagt skadde...... Sjølv om Serbia ønska å halde på Slovenia, blei dei einige om ein fredsavtale. I 1992 blei dei anerkjent som ein sjølvstendig stat. Serbia sin reaksjon på det heile no, var at dei heva tollen på slovenske varer med 50%. Jaja........

Krigen spreidde seg også til Kroatsia. Det var eit område i Kroatsia kor det budde eindel serbere. Dei ønska å ha sin eigen lille sjølvstendige stat. Dei gjorde difor opprør, og sjølvsagt fekk dei hjelp av den jugoslaviske/serbiske hæren. Det var i denne samanhengen at både Dubrovnik og Vukovar blei utsatt for store øydeleggingar. På hausten stod "Vukoar-slaget". Kroaterne klarte å forsvare byen i fleire månader, men måtte likevel gje tapt til slutt. Sivile blei jaga på flukt og mange blei drepne. Vi kan godt kalle det for ei etnisk rensing. Det var rett og slett ei fysisk fjerning av mennesker med ein bestemt kulturell eller religiøs bakgrunn.
Hadde det ikkje vore for at FN blei trekt med i konflikten i slutten av 1991, er det vanskeleg å spå korleis det ville gått. Dei sørga for at det blei inngått våpenkvile (som sjølvsagt blei brutt fleire gonger). Etterkvart satte dei inn fredsbevarande styrker som skulle passe på at dei serbiske styrkene skulle trekke seg ut.
Dette gjekk heilt fint inntil dei kroatiske styrkene gjekk til angrep på Krajina i 1993. Heile to og eit halv år fulgte med kamphandlingar. Det blei i løpet av perioden gjennomført eit lynangrep mot området. Det førte til at nesten 200 000 kroatiske serbere flykta til Bosnia-H. og Serbia.

Samtidig som all denne "uroen" fann sted, var Serbia i konflikt med Bosnia-H. Der blei heile den muslimske befolkningen massakrert. Denne krigen var ganske kaotisk, av di den innebar konflikt mellom tre parter. Byane Sarajevo og Mostar blei knust og eit enormt flyktningeproblem oppstod i Europa.
Det internasjonale samfunnet blei nesten handlingslamma. Det seier litt!
Serbia fekk beskjed om at hvis ikkje nok var nok no, ja, då ville dei bli utestengt frå det "internasjonale selskap". Serbia fortsatte berre................ Etnisk rensing blei på nytt satt i gang. Muslimer og kroater blei dreven på flukt eller drept. Byar blei bomba. Dei serbiske familiane blei åtvara slik at dei kunne kome seg unna. FN klarte ikkje eingong å sende mat og medisiner på grunn av krigshandlingane.

Det skjedde mange grufulle overgrep under krigen i Bosnia-H. (Frå begge partar). Den som var verst er kanskje Srebrencia-massakren. 8000 menn og gutter blei utsatt for ei systematisk henretting. Ca.500 av dei var born. Det er nok det største massemordet i Europa etter 2.v.kr. Ca.200 000 blei drept i krigen (55 000 sivile). Over 40 000 kvinner blei valdtekne og meir enn 1,8 mill. menneske blei jaga på flukt.

Slik eg ser det, er det opptøyene i den serbiske provinsen i Kosovo som utløyste oppløysinga av Jugoslavia. Det utvikla seg til ein krig der også Nato blei involvert. Nato bomba frå lufta, medan resten kjempa på bakken. Det heila munna ut i ein fredsavtale som sa at Kosovo skulle styres av Nato og FN, men likevel vere ein provins i Serbia. Så seint som i 2008 erklærte Kosovo sitt sjølvstende. Serbia har sagt at dei ikkje kjem til å gje frå seg provinsen.

Fleire har i dei siste åra blitt sikta for mykje av det grusomme som har skjedd. Rettsaken i forhold til det som skjedde er blitt reist for krigsforbryterdomstolen i Haag.

I overgangen mai-juni skal klassen og eg til Dubrovnik. Ein av årsakane til at det reisemålet blei valgt, er nettopp det som skjedde på 90-talet.

tirsdag 8. februar 2011

Tysdag 8.februar.

ÆÆÆÆsj!!!! Mus i sesamfrøpakke...... Sukk! Skulle ønske eg ikkje rakk noko som helst av nyheitene i dag. Sjølvsagt måtte eg få med meg det som blei sagt om ei som skulle bake knekkebrød. Ho fekk seg verkeleg ei overrasking då ho opna ein pakke med sesamfrø. Ei daud mus!!! Rett og slett æsj..... Eg hadde store planar om å lage knekkebrød sjølv før eg legg meg. Akkurat no er DET berre å gløyme. Det er sjølvsagt ikkje mus i min pakke, men berre tanken på det gjer at blir kvalm. Korleis går det an?? Håper det er ute av tankane mine i morgon.

Dagen i dag har vore ganske bra. Etter ein ganske så effektiv dag på arbeid, var det deilig å kome heim til middag ferdig til servering. Veldig snilt, då:=) Tysdagane er ganske lange.
Desserten blei syskenbornet mitt som ringte og sa ho kanskje skal flytta til Bodø i juli. Ho ville spørre om Bodø er ein bra by å bu i. Klart eg sa ja!! ÅÅÅhh, det vil bli så koseleg om ho kjem. Det er ikkje så mange vestlendingar her....... Då ho var lita, var det nesten som om ho var lillesøstera mi. Håper berre ho takkar ja til jobben der:=)

Ellers så har eg fått eit veldig fint pynta ark av sonen min. På arket står det så fint "Jei elsker dei for alti". Sukk......Om ikkje eit moderhjarte smeltar av slikt, så veit ikkje eg.

Høgdepunktet er sjølvsagt øvinga. Sjølv om det aldri tok heilt av i dag, er det alltid gøy å øve. Lurer på om det var ailien (små grønne menn) som hadde invadert parkeringsplassen utanfor øvingslokalet.

- 4 grader er visstnok kaldare enn eg kan forestille meg. Eg var ein tur hos pappa for å tenne eit lys etter øvinga. Eg skulle ikkje klare å røyre på fingrane mine etter få sekunder. Ikkje hjalp det på at ein måtte vasse i snø for å kome seg heilt fram til grava heller.
Det såg ut som om det skal vere gravferdsel der den næraste framtida. Det som forundrar meg, er at dei ikkje tar meir hensyn til dei gravene som allereie er der. Det er eit bra område som blir brøyta for å lage ei ny grav. Sist gong det var brøyta, var det berre millimetrar om å gjere at dei ikkje hadde vore borti ei av gravstøttene. Det er nok ikkje langt unna denne gongen heller. Det var ikkje langt unna at eg sparka eit kors. Eg såg det akkurat i siste liten. Dei har sjølvsagt brøyta nesten heilt inntil det, og med dei høge snøkantane rundt....... Eg følte det ganske respektlaust å gå rett over hovudet på ei framand grav, men det var absolutt ikkje meiniga. Eg er sikker på at dei kunne gjort eit mykje betre arbeid!! Eg skjønner ikkje heilt vitsen med å brøyte dei gravene som allereie er der. Ein må då ha litt respekt for dei som ligg der. Hadde eg visst kven det er som har brøyta, skulle eg sagt ifrå kva eg meiner.
Jaja........ Ingen av gravene som blir berørt tilhøyrer vår famile, så då treng eg vel heller ikkje å bry tankane mine med det. Berre så synd at eg faktisk ikkje klarer å la vere å bry meg!

No har eg nettopp sett den beste episoden av "Frustrerte fruer" ever!! Det var sesongpremiere, og eg må innrømme at det er gøy at fruene er attende. Det er sjølvsagt ikkje det vi kan kalle for utviklande tv, men likevel........ Det er inspirerande å sjå på ein eller annan måte. Eg klarer ikkje heilt å definere på kva måte, men det gjer ein slags tilfredstillelse av å sjå det. Det er sikkert mange mannfolk som hafr det likeeins som dei i serien. Akkurat slik det skal vere!! Thihi.....

Nei, klokka sluttar ikkje å gå framover sjølv om eg sit her på dataen....... Ein god dag bør aller helst bli etterfulgt av ein annan god dag. Då er skjønnhetssvevnen viktig!! Ei trøtt og uopplagt Beathe ser ikkje særleg ut....:=) I morgon venter ein ny givande dag (forhåpentlegvis).... Håper det betyr at ski inkluderes! Det er sikkert fine forhold i lysløypa, og med ein som prøver å ta skimerket i gull i hus, er det berre å hive seg rundt.
Ha ei riktig så god natt. Det har eg tankt å ha!

Hasta luego:=)

I felt it when the sun came up this morning....
As always:=)

mandag 7. februar 2011

Måndag 7.feb.

Eg er no litt flirfull akkurat no, så eg veit ikkje kor mykje det har for seg å sitte her og skrive i denne stund. Eg er stygt redd det vil ende opp med berre tull....:=) Jaja, sånn går no dagane. Aldri så ille at det ikkje er godt for noko. (Er det ikkje det dei seier?).

Dagen har eigentleg vore ganske innhaldsrik. For ikkje å snakke om at huset plutseleg blei fullt opp av viltre born. Det er ikkje ofte det skjer at vi seier ja til at det kan vere så mange inne på ein gong, men i dag blei det no slik. Det var berre tilfeldig at det dukka opp ein etter ein. Sjølvsagt er huset her bygd slik at det egner seg maks til å leike "sisten" i. Jaja....vi overlevde:=) Dei måtte nok gå ut og leike etter kvart!! Så lenge det er snakk om nokre få dagar i året så er det vel greit. Det er jo berre å gøyme seg bort i kjellaren om støynivået tar av.

Det beste med dagen i dag var at ein hyggeleg kjenning kom innom meg med eit opptak av konserten "Nye Dynamites" hadde under forrige storblues. Det vil seie....eg var ikkje klar over at den også var på materialet eg fekk og eg blei kjempeglad då eg oppdaga at også det var med!! Sånn bortsett frå at ein blir lettare flau over kva ein får seg til å seie og at ein blir merksam på den plagsame r'en i ei heller dårleg nordnorsk dialekt (forsøk på dialekt er vel heller rett å seie), så er det jo kjempefint med eit slikt opptak. Så tuuusen takk!! (Har flirt litt for meg sjølv).

Når ein i tillegg får avslutta kvelden med ein riktig så lang og koseleg trimtur, så må ein kunne oppsummere og seie at det har vore ein bra dag! Det er leggetid, men det spørs om det blir så mykje soving på meg. Stor sjanse for at eg blir liggande leeenge og høyre på ein nydeleg song vi har i bandet. No har eg endeleg fått den over på Mp3-spelaren og følgeleg ligg høva så godt til rette for å ta songen med til soverommet. Kanskje ikkje så bra med tanke på at det kjem ein dag i morgon, men, men.....

Som sagt, eg er litt flirfull i kveld og skriving er vel ikkje det hovudet mitt er mest fokusert på akkurat no. Derfor blir det berre pjatt på meg i kveld! Eg trur ikkje eg klarar å komme på ein einaste fornuftig ting å kommentere. I tillegg har eg musikk i øret.........Flotte greier??! Kanskje like greit.

Eg har stor tru på at morgondagen også vil bringe med seg masse glede! Så det er berre å sjå fram til ein ny dag :=)

I didn't know just what to do
so I whisper "I love you".

søndag 6. februar 2011

Sundag 6.februar.

Jada, eg lever....... Eg har inga bortforklaring på det store tidsavbrotet her inne på denne sida. Ei heller kan eg skulde på dårleg tid.....Det har eg hatt nok av. No er eg i alle høve attende og får prøve å halde meg her, jamt og trutt:=)

Etter ei flott helg på hytta, var det deilig å kome heim att. Det stemmer bra det der ordtaket som seier "Borte bra, men heime best". Vi blei lova knallvèr i helga, men eg vil påstå at den vinden som viste seg store delar av laurdagen ikkje klassifiseres som knallvèr. Vi blei no ikkje fortapte av den grunn, og grilling blei det likevel!!

Den siste tida er det stort sett EI sak som har prega nyheitsbiletet. Egypt! Ei viktig sak å følge med på (sjølvsagt), men gjett om eg byrjer å bli lei. Lenge var det Amelisaka som blei vist om att og om att. No går dei same sendingne opp att og opp att om Egypt. Det er grenser for kor interessant det er å sjå og høyre det same heile tida. Difor har det vore eit fint avbrekk å vere på hytta utan tv heile helga.
Det kan virke som om det er ein progresjon på gang......... Vil Mubarak gå av?? Eg trur nok han kjem til å halde ut ei stund til. Uansett, kva er alternativet. Ikkje veit eg om dei har det klart korleis dei skal gjere det om han gåt av!?!
Ære vere alle dei som kjempar for eit demokrati. Det finnes kanskje ikkje noko som er viktigare å kjempe for. Vi i Noreg har eit indirekte demokrati som stort sett fungerer bra, men det er slett ikkje slik alle demokrati rundt om fungerer. Det fins mange land som påstår dei er demokratiske utan at dei i realiteten er det. Kva styre er det som kjem til å ta over i Egypt?? Dei risikerer jo å få eit prestestyre som i Iran. Det er vel alt anna enn eit bra alternativ til det som er no!? Om landet islamiseres....ja, då trur eg dei vil slite meir enn idag.
I kveld, på nyheitene, viste dei litt frå Kairo og "demonstrantane" der. No har dei byrja å ta med seg borna. Dei skjuler seg bak at det er ei historisk hending som skrives og at borna bør vere eindel av den. Greit nok det, men kva forstår eigentleg borna. Ord som "Mubarak må gå" blir uttalt av fleire born som om det er deira eiga personlege meining. Det er vel heller slik at det er foreldra sine ord som kjem ut av bornemunnane.
Eg veit hæren, til no, har forholdt seg fredeleg.....men har dei eigentleg garantiar for at det vil vedvare?? Eg trur ikkje eg ville ha utsett min eigen son for slikt, uansett kor viktig sak det er snakk om. La oss håpe dei snart vinner fram og at dei får eit styre dei kan leve med.

I VG, forrige laurdag, hadde dei med ein artikkel som heiter "Tid for ein ny abortdebatt". Det heile bunner som alltid i at talet på "svake/feile" menneske skal ned. Forrige helg, som alltid ellers, blei eg mektig provosert. Kor mange gonger skal temaet takast opp blant dei fremste i landet?? Det er jo ei sak som har vore så mykje debattert og det er ikkje komen noko endring i samfunnet som gjer at akkurat denne saka treng ei ny drøfting.
Sjølv har eg eit søskenborn som har Downs syndrom. Eg kan ikkje sjå at ho aldri skulle ha blitt født! Ho er tre år yngre enn meg, og ho har gjeve oss mykje gleder. Nettopp på grunn av ho har eg ganske sterke meininger når det kjem til abortsaka.

I dag har vi retten til sjølv å avgjere om vi skal bære eit born fram eller ikkje, så lenge avgjerdsla blir tatt før det er gått tolv uker. Eg er einig at vi må ha ei slik grense, men ikkje avdi vi skal sike ut kven som har livets rett eller ikkje. Sjølv har eg vore midt oppi det når det kjem til kva tid vi kan definere fosteret som eit menneske eller ikkje. Eg må ærleg innrømme at det er skremmande å tenke på at vi faktisk vel å ta liv så seint som i tolvte uke. Dette er vel og merke ei meining eg har hatt dei siste 6 åra. Før det var eg heilt einig i at tolv uker var realistisk.
Eg vil påstå at eg har ein verkeleg god grunn til å meine at eit foster er meir enn nok menneske ved uke tolv!! Eg veit det avdi eg sjølv har erfart det. Med eigne øyrer har eg høyrt mitt eige foster då det var berre ni uker gammalt. Ni uker!!!! Eg var å sjuk under svangerskapet at eg måtte vere mykje på sjukehuset i Narvik. Eine jordmora syntes så synd på meg at ho prøvde å finne fosterlyden i tre kvarter. Ho ville gje meg noko å kjempe for. Noko som skulle halde meg oppe. OG ho fann!! Fosteret sitt hjarte dunka kraftig og tydeleg.......I niande uke! Korleis skulle eg kunne ta eit valg etter det? Det hjalp ikkje at eg var blant den eine prosenten som blir ekstremsjuk under svagerskap. Eg høyrde hjartet til eit lite born.......Det ville ha vore barbarisk å ta det av dage.
Trass alle undersøkelser som viser at det ikkje tar så lang tid før det er snakk om liv, ønsker no fleire debatt om at dei tolv ukene bør bli auka. Det er ikkje lenge sidan det var snakk om heilt til tjuande uke. Heldigvis blei det ikkje noko av det (med tanke på at dei i Sverige har berga foster heilt ned i uke 21).
Alle bør få ultralyd i uke tolv. Det er det nye..... Då har alle sjansen til i tide å finne ut om dei har eit foster som kanskje vil bli født med sjukdom eller mangler. Målet er å få flest mogleg til å finne det tidleg ut, slik at samfunnet i beste fall kan bli spart for desse. Eg syns det er grusomt å tenke på. Kven er vi som har makt til å velge kven som skal ha livets rett eller ikkje??
For det første er det ein egoistisk tanke at ein i utgangspunktet vil ha born. For det andre er det ingen rett vi har. Vi skal vel ikkje prøve å vere Gud og styre kven som skal få bli eller ikkje!?! Har vi lyst til å bli lik Kina?? Det er dei svake menneska null verdt. Er det eit slikt samfunn vi også ønsker? Nei, det får vere nok med debatten om det skal vere mor og far, mor og mor, far og far osv......
At saka kjem opp på ny, er eit sikkert teikn på at vi har eit demokrati som virker. Ytringsfridomen er eit av dei viktigaste momenta i eit demokrati.
Eg skreiv at Noreg har eit indirekte demokrati. Med det meiner eg at vi vel politikarar til å styre for oss. Eit direkte demokrati inneberer at ALLE er med og styrer. Tenk for eit kaos det ville blitt om alle skulle vere med og lage budsjett eller ta alle avgjerdsler. Det ville absolutt ikkje fungert! Systemet vårt fungerer ganske greit og flere land burde kopiert våres form for demokrati. (Kanskje lettere sagt enn gjort?)

Eg skreiv tidlegare i år om sjalusi. Det fins eit anna ord som er delvis det samme, men dog ikkje direkte............misunnelse. Eit ord som dekker meg i dag! Eg har vore så misunneleg på ei venninne av meg dei siste dagane at det ikkje finst ord for det! Ho har nett fått bygd seg eit nytt hus og flytta inn i det. Sjølvsagt bombaderte ho telefonen min med masse bilete frå nyhuset. Snakk om å ta motet frå ei av hennes beste venninner! Hmmm, trur eg må vurdere vennskapet der.........Hehe. I tillegg var ho så freidig at ho ville eg skulle sende bilete frå vårt hus. Hahahahaha......Eg trur eg døyr!! Joda, eg sendte ho eit bilete av det lekre oransjebrune toalettet vårt! Sååå heldig blei ho:=) Etter å ha summa meg litt, tok eg bilete av pianoet også. Er jo sjølvsagt stolt over det!! Neida...., vi har eit heilt greitt hus, men misunnelsen tok meg hardt då eg fekk sjå dei nydelege bileta som kunne vore tatt rett ut av ein katalog. Hadde eg vore eit born, ville eg sagt "Åh, kor urettferdig!!" Eg sa det faktisk.......berre at eg sa det inni meg. Sånn at ingen kunne høyre det. Det er vel lov, det????

Ellers har eg lært eindel "nye" geografiske ting. Eg har lært at den nærmaste planeten til oss heiter "Melkeku" og at "Mount Christmas" er det høgaste fjellet på jorda. Det er ikkje måte på kva dei lærer på skulen idag. Melkeku og Merkur er jo ikkje så veldig ulikt......Hmm....., men Everest og Christmas?? Tja, ein viss ulikskap vil eg påstå at det er!
Aldri så dumt at det ikkje er bra for noko. Eg får meg jo ein god latter i slike stunder:=)

Eit anna spørsmål eg lurar på er : Kva veg gjekk elgen? Her i huset er vi ganske ueinige om svaret! (Og eg kjem aldri til å innrømme det om eg har feil!)
Då vi kom på hytta på fredag, hadde elgen akkurat spankulert forbi. Spora var heilt ferske. Så var det store spørsmålet: Kven av oss er best på å lese spor? Det kan vel ikkje vere så vanskeleg å sjå kva veg elgen hadde tatt? Eg er 100% sikker på at den har gått i retning Korsnes, medan han her andre karen meiner den har gått innover....... No attstår det berre å gå inn på nettet og sjekke korleis sporet skal sjå ut og kva retning som er riktig. Ååååååååå, eg ber om at eg må ha rett!!! Dersom det er feil, kjem eg aldri til å seie til han at eg har sjekka. Aldri!!! Då får eg ikkje nattero.

Når eg først er inne på temaet elg....... Det er samefolkets dag i dag. På tv viste dei reinkappkøyring. Gjett om det såg gøy ut!?!??! Oh, my God, det har eg lyst til å prøve eingong. Det såg rett og slett knallskøy ut! Tenk berre på det adrenalinkikket ein må få når dyret setter avgarde bortver med deg på slep. Eg trur eg må skrive det ned på lista over ting eg må gjere før eg døyr! (Ehhh, eg har inga slik liste, men likevel).

Nei, Wallander har dukka opp på tv-skjermen, så eg skal sette meg ned foran tv'n og slappe av. Det blei ein god blaning av både frustrasjon og glede dette. Akkurat som det skal vere:=)

When I need you
I just close my eyes and
I'm with you....
It's only a heartbeat away.